Publisert i Dagbladet 27.07.2022

Selv om majoriteten i Norge støtter monarkiet, og det også er stor oppslutning blant de unge, tror jeg få er klar over hva Grunnloven faktisk sier om dette. Jeg har imidlertid en gutt på omtrent samme alder som prinsessen, derfor slo jeg opp i den nå. Og som mamma til ungdommer, kan jeg faktisk ikke akseptere at vi som et fritt og demokratisk land i realiteten lar noen vokse opp med unntak fra flere grunnleggende menneskerettigheter, og at alt dette er hjemlet i Kongeriket Norges Grunnlov. Da hjelper det ikke at de er få og født til et liv i privilegier.

Dette er ikke noen kritikk av kongefamilien, som gjør en glimrende jobb. Jeg ønsker heller ikke å skape en debatt om styringsform, selv om Stortinget nylig stemte om å avvikle monarkiet og 35 representanter stemte for. Min agenda er at det ikke bare dreier seg om makt skal gå i arv, men også om individets frihet.

En tronarving kan nemlig ikke gjøre noe av dette: Å være human-etiker, konvertere eller ikke ville sverge til Gud den Allmektige i de sårbare ungdomsårene. Å gå inn i politikken, delta i en demonstrasjon eller skrive kronikker slik jeg gjør nå. Å få barn i samboerskap eller å velge ektefelle uten Kongens godkjenning. Å ha et helt vanlig yrke. Eller å ikke ønske at ens førstefødte barn skal behøve å ta det samme valget.

Det er selvsagt mulig å abdisere og å si fra seg tronen. De kongelige kan også presse frem endringer. Kong Harald fikk til slutt lov til å gifte seg med Dronning Sonja etter at de hadde vært hemmelige kjærester i 9 år. Mange vil også si at vi har kommet lenger nå. Men om prinsessen har en annen gudstro, vil hun faktisk bekjenne det? Og vil vi da endre Grunnloven eller må hun ta valget mellom sin egen tro eller Tronen? Er det valg noen skal behøve å ta?

Rett til et fritt liv

Det er en grunnleggende menneskerettighet å ha et fritt liv. Om noen ønsker et liv i offentligheten, må de i alle fall få velge det selv – og det får ikke kongefamilien. Hver eneste kjæreste, brudd, dødsfall og begravelse, blir en offentlig sak. De kan ikke gå på bar eller utforske nye steder uten sikkerhetsvakter. De kan nok ikke teste ut ut sin egen seksualitet uten at det er av offentlig interesse. Ikke en gang sykefravær og diagnoser er en privatsak.

Religionsfrihet

Mens §4 sier at «Kongen skal alltid vedkjenne seg den evangeliske-lutherske religionen», står det i §16 at «alle innbyggere har fri religionsutøvelse». At dette er hjemlet i samme kapittel, er for meg direkte paradoksalt.

Tro er noe som kommer innenfra, og det er noe helt grunnleggende i oss. Vi filosoferer over tro, tvil og meningen med livet hver eneste uke hjemme hos oss. Det er en nødvendig og naturlig del av menneskelig utvikling, og spesielt hos de som er i en brytningsfase mellom ungdom og voksen.

En tronarving som blir myndig, må imidlertid si følgende ed til Stortinget : «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!» Ingrid Alexandra må riktignok først gjøre dette når hun blir kronprinsesse.

Det er heller ikke bare formaliteter, det er mye mer inngripende enn det. En tronarving kan ikke konfirmere seg human-etisk, være agnostiker eller bekjenne seg til jødedommen, hvis hun forelsker seg i en jødisk gutt og begge er enige i at det er det riktige å gjøre.

Ytringsfrihet og stemmerett

De kongelige kan selvsagt ikke stemme og har også svært begrenset ytringsfrihet. De kan ikke delta i offentlige debatter og de har nok ingen mulighet til å svare meg på dette innlegget. Det er vel også tvilsomt om de engang kan «like» eller «le» av noe i sosiale medier uten at det går gjennom en slags sensur, fordi det kan oppfattes som et standpunkt til noe de ikke offentlig kan ha noen mening om.

Organisasjonsfrihet

Grunnlovens §101 sier: «Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier. Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.» Men dette gjelder heller ikke alle tydeligvis.

Ekteskap

Tronarvinger må være født i lovlig ekteskap. De blir således tvunget inn i denne institusjonen, som det tross alt er, om de ikke vil bryte arverekkefølgen. Samtidig fortsetter andelen samboere å øke, og det er vel en grunn til det. Når det gjelder likekjønnede ekteskap, har jeg ikke begitt meg inn på det juridiske. Men om den av kongelig blod i forholdet ikke er den biologiske forelderen til barnet, lurer jeg på hvordan Grunnloven forholder seg til det.

Prinser og prinsesser kan heller ikke gifte seg uten tillatelse fra Kongen. Hvilke andre mennesker i Norge trenger en slik formell tillatelse fra sin far eller bestefar?

Debatten må løftes opp

For meg er det uforståelig at denne debatten ikke tas offentlig. Jeg våger til og med å gå så langt som å si at Grunnlovens kapittel B bør endres, i alle fall på de punktene som ikke berører den formelle makten. Hva er grunnen til at vi skal påtvinge noen tro og ekteskap gjennom vår viktigste lov? Det hører ikke hjemme i et modere demokratisk samfunn bygget på menneskets likeverd og valgfrihet.